I Steinkjer kommune ser bistands- og omsorgslederne mange muligheter i omsorgsteknologi som sporingsutstyr og smarthus. Samtidig peker Solveig Kleven og Iren H. Haugen på at det norske lovverket setter klare begrensninger. Seksjonsleder Torgeir Skevik hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener på sin side at det finnes muligheter også innenfor dagens lovverk.
Av: Anne Sigrid Haugset
Steinkjer kommune har i dag 370 årsverk fordelt på 650 ansatte innen pleie- og omsorgstjenesten. Kommunen opplever den samme økningen i antall eldre innbyggere med demens som andre steder i landet.
Steinkjer har en offensiv holdning til bruk av teknologi. Pleierne har blant annet tatt i bruk avanserte fagsystemer, der håndholdte datamaskiner gir tilgang til alle nødvendige detaljer om brukeren de besøker.
Bedre livskvalitet – mer frihet
Leder for bistands- og omsorgsavdelingen Iren H. Haugen og leder Solveig Kleven ved kommunens tildelingskontor tror smarthus som sender alarmer når ting ikke er som de skal og sporing gjennom GPS kan bedre livskvaliteten for blant andre demente mennesker.
– Alternativet er kanskje at den demente må ha en person sammen med seg hele tida, og en kan jo selv tenke seg hvor ufritt det føles. Med mulighet for å spore dem som går en tur uten å finne hjem igjen, får demente både trygghet, verdighet og frihet, mener Kleven.
Gir mer tid til kontakt
Kleven og Haugen er ikke redd for at bruk av teknologi skal erstatte menneskelig kontakt i omsorgen. De tror snarere det er slik at pleiepersonellet får mer tid til personlig kontakt med brukerne, fordi de slipper stadige kontrollrunder når alt går greit.
Pårørende til brukerne ser også fordelene, og tildelingskontoret har hatt en del henvendelser. Andre typer omsorgsteknologi som for eksempel roboter for husarbeid har ikke Steinkjer kommune noen erfaring med.
Lovverket er bøygen
De to omsorgslederne i Steinkjer kommune peker på at det er lovverket i Norge som hindrer at teknologien inntar pleie- og omsorgssektoren.
– I Danmark og Finland har en kommet mye lenger med å ta omsorgsteknologien i bruk. Her hjemme er det en kamp å få lov til å ta i bruk for eksempel sporingsteknologi. Noe må gjøres her først. Vi er nødt til å være åpne for bruk av teknologi dersom vi skal møte framtidas krav til omsorgstjenester, sier Iren H. Haugen.
– Ikke bare GPS og sporing
Seksjonsleder for helseseksjonen Torgeir Skevik hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag følger også nøye med i debatten rundt bruk av omsorgsteknologi. Han er redd for at sterkt mediefokus på GPS-sporing av demente ødelegger for bredden i diskusjonen.
– Omsorgsteknologi er så mye mer enn sporing og passive alarmer brukt hos demente personer. Jeg synes debatten låser seg litt rundt demente, sporing og lovverk, sier Skevik.
Lovverket gir muligheter
Ifølge Skevik gir lovverket ikke anledning til å bruke sporingsteknologi på mennesker som mangler samtykkekompetanse. Bruk av GPS-sporing er sett på som ikke-medisinsk utstyr, og er ikke en del av helsehjelpen. Faren for misbruk er til stede, og de etiske vurderingene som helsepersonellet gjør er viktige.
– Vi må trå varsomt for ikke å krenke brukerens personvern. Vi må også være på vakt slik at ikke teknologibruk blir en erstatning for menneskelig kontakt i et helsevesen der det er stadig mer kamp om ressursene. Samtidig ligger det viktige muligheter her, som bør tas i bruk, sier seksjonslederen.
– Det betyr at det i noen tilfeller også er slik at teknologien kan brukes. For eksempel er det nå oppe i samfunnsdebatten at brukeren bør kunne skrive en fullmakt som gjelder framover i tid, også om en skulle bli dement, framholder Skevik.
Arbeidsgruppe om omsorgsteknologi
Det er nylig satt ned en regional arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for økt bruk av omsorgsteknologi i Trøndelag. En del av deltakerne der har også vært på studietur til Skottland for å se hvordan de bruker omsorgsteknologi.
Vil ha søknader om smarthus
Smarthus er bygninger med teknologi som fanger opp unormale hendelser. Det kan være alt fra overopphetede kokeplater til dører som åpnes på nattestid. Det finnes også sensorer som fanger opp om beboeren faller på gulvet og blir liggende.
– Vi oppfordrer kommunene i Nord-Trøndelag til å sende Husbanken søknader om bygging av slike smarthusløsninger, for å få vurdert mulighetene. Interessen har så langt ikke vært til stede i vårt fylke. Men jeg tror vi må teste ut lovverket opp mot de mulighetene som finnes og slik sett holde debatten oppe og på den måten utvikle praksisen på området, sier Torgeir Skevik.
Les mer:
Utdrag fra datatilsynets personvernrapporten 2009, artikler om omsorgsteknologi.