Både i Norge og i resten av verden er det ulikhet i levealder, overvektsproblemer, røyking og depresjoner mellom geografiske områder. Erik Reidar Sund har tatt doktorgraden på geografiske helseforskjeller. Han fant at i Nord-Trøndelag er det ikke egenskaper ved selve stedet som gjør oss friskere eller sykere. Derimot skyldes ulikhetene ofte at ulike steder befolkes av mennesker med ulik alder, utdanning, yrkesstatus og inntekt.
Av: Anne Sigrid Haugset

Geografen Erik Reidar Sund forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling ved NTNU. Han har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å undersøke mer rundt geografiske helseforskjeller.

Det er forskjell på folks helse
Det er ingen tvil om at det eksisterer forskjeller mellom folk når det gjelder helse, og disse forskjellene finner en både når en ser på menneskers sosioøkonomiske status (for eksempel inntekt, utdanning og yrke) og på hvor de bor (kommune, region, by eller bygd).

Sund har brukt den avanserte statistiske dataanalyseteknikken flernivåanalyse for å finne ut om egenskaper ved steder påvirker folks helse i Nord-Trøndelag. Han har undersøkt om forhold som samhold i nabolaget, lokal sosial tillitt mellom mennesker og egenskaper ved kommunen har en selvstendig effekt på menneskers helse.

Data om nordtrønderne
Erik Reidar Sund har sett på forskjeller i egenopplevd helse, depresjon, kroppsmasseindeks og røyking. Ved hjelp av flernivåanalysene og store datasett fra HUNT er det mulig å undersøke hvor mye av helseforskjellene som skyldes at steder har ulik sammensetning når det gjelder alder og sosioøkonomisk status.

Hvis en kontrollerer for disse forholdene, er det da fortsatt slik at selve stedet en bor på har betydning for helsa?

Stedet betyr ganske lite
Funnene til Sund antyder at selve stedet betyr ganske lite, og at forskjellene skyldes befolkningssammensetningen på stedet. Derimot ser familien og husholdet ut til å ha en selvstendig betydning, spesielt i forhold til røyking.

Implikasjoner av dette er at en bør være varsom med å sette inn målrettede, områdebaserte tiltak i helsesektoren, i alle fall i Nord-Trøndelag.

Referanser:
Doktorgradsavhandlingen til Sund består av følgende fire fagartikler:

Sund, E. R. og S. Krokstad. 2009. Social capital: The glue that keeps public health together? I Social Epidemiology. Social causes for disease and health decline red. J. G: Mæland, J. I. Næss og S. Westin. Kapittel 6. Oslo: Gyldendal akademisk.

Sund, E. R, S. H. Jørgensen, A. Jones, S. Krokstad og M. Heggdal. 2007. The influence of social capital on self rated health and depression – The Nord-Trøndelag health study (HUNT). Norwegian Journal of Epidemiology, 2007 (1):59-69.

Sund, E. R., A. Jones og K. Mithjell. 2010. Individual, family, and area predictors of BMI and BMI change in an adult Norwegian population: Findings from the HUNT study. Social Science & Medicine. 2010 (70):1194-1202.

Sund. E. R., J. H. Bjørnegaard og S. H. Jørgensen. 2011. The impact of family and place of residence on smoking behaviour in Norway – results from the Nord-Trøndelag Health Study. Kommer i Social Science & Medicine (upublisert).

Avhandlingen:
Sund, E. R. 2010. Geographical and Social Inequalities in health and Health Behaviour in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Doctoral thesis at NTNU, 2010:213. Trondheim: NTNU.