Spesialisert palliativ omsorg i hjemmet viser seg å ha positive effekter. Dette gjelder bedre symptomkontroll, økt tilfredshet hos pasienter og pårørende, økt trygghet og mulighet for hjemmedød.
Av: Siri Andreassen Devik
Det finnes generelt lite kunnskap om eldre med kreft, og spesielt når kreften når et avansert stadium og krever palliasjon. Samtidig som det kan forventes at geografiske helseulikheter vil øke i takt med en økende eldre befolkning, anses kunnskapen vi har om den rurale konteksten å være sparsom og utvelgende.
Rapporten er en systematisk litteraturstudie av hva vi vet om palliativ omsorg for hjemmeboende eldre som bor i rurale strøk: Hva består tilbudet av? Hvilke erfaringer har brukere og pårørende som mottar palliative tjenester i rurale strøk, og også hvilke utfordringer erfarer helsepersonell i denne konteksten?
De 25 inkluderte studiene gjenspeiler ulikheter i tilgang på tjenester avhengig av bosted. I mange tilfeller inngår palliasjon som en del av det ordinære tilbudet til hjemmeboende.
Spesialisert palliativ omsorg i hjemmet (tverrfaglige team) viser seg å ha positive effekter. Dette gjelder bedre symptomkontroll, økt tilfredshet hos pasienter og pårørende, økt trygghet og mulighet for hjemmedød. Pårørendes evne til å stå i omsorgsrollen kan styrkes med avlastningstiltak noe som også kan bidra til å utsette institusjonalisering.
Ønsket om å avslutte livet hjemme kan ikke forstås betingelsesløst. De inkluderte studiene viser et nyansert bilde når det gjelder faktorer som kan påvirke preferansen. Familieomsorg og et godt sosialt nettverk synes som de mest stabile indikatorene for en god avslutning i hjemmet. Forutsetningen er at hjelpeapparatet inngir tilstrekkelig trygghet gjennom kompetanse og tilgjengelighet. Tilgjengelighet blir imidlertid problematisert av alle de involverte partene når settingen er rural. Avstander og begrensede ressurser kan vanskeliggjøre en optimal omsorg.
Helsepersonell i rurale tjenester må kombinere sin generalistrolle med krav om spesiell kompetanse når det gjelder palliasjon. Ofte er erfaringene med pasientgruppen ujevne og det kan være vanskelig å opparbeide ønsket kompetanse. Behovet er stort både når det gjelder fagspesifikk opplæring og emosjonell bearbeiding.
Selv om hindringer erfares når hjelpebehov øker har den rurale livsstilen høy verdi. Det kan synes som en rural holdning innvirker på hvordan pasienter og pårørende melder sine behov. Mange framstår som lite krevende og er selvstendige og utholdende. Det savnes mer kunnskap om hvordan situasjonen oppleves og hva den innebærer.
Funnene i denne sammenstillingen domineres av kvantitativ forskning og etterlater et inntrykk av et snevert fokus på stedet hvor livet avsluttes. Forskningsfeltet er fremdeles i sin barndom, og vi trenger utvidet kunnskap om både pasienters og pårørendes perspektiv.