Depresjon utgjør et stort helseproblem for eldre mennesker personer. Tidligere studier har vist at psykisk helse blant eldre mennesker som lever med kjæledyr kan forbedres, men motstridende resultater eksisterer også. Derfor var hensikten med denne befolkningsstudien å sammenligne selvopplevde depresjonssymptomer både hos kvinnelige og mannlige ikke-kjæledyrseiere, katteeiere, og hundeeiere.
Våre resultater gir et vindu inn i forskjellene i helsefaktorer mellom eldre kvinner og menn som har egne katter og hunder i distriktene. Resultater fra befolkningsstudier som vår, kan øke tilgjengelig kunnskapsbase ved bruk av katter og hunder i kliniske miljøer som sykehjem.
Deltakerne i denne tverrsnittsstudie inkluderte 12 093 mennesker mellom 65 og 101.
Av disse var 1080 katteiere og 814 deltakere eide hund. Depresjonssymptomer ble målt ved hjelp av selvadministrerte depresjonssymptomer i HADS (Hospital Anxiety og Depression Scale).
Hovedresultatene viste høyere gjennomsnittsverdier på HADS-D for katteeiere enn for både hund og ikke-kjæledyrseiere. Den sistnevnte gruppen vurderte deres depresjonssymptomer den lavest. Ved fordeling i lav- og høg depresjonssymptomer, viste den logistiske regresjonsanalysen at det var mer sannsynlig at menn som eide katter oppfattet lavere depresjonssymptomer enn kvinner som eide katter. Ingen interaksjoner ble anerkjent mellom kjæledyrseierskap og subjektive generell helsestatus, ensomhet, eller sivilstatus.