«Når uttrykket gjør inntrykk» – sykepleieres fortellinger om møter med alvorlig syke i hjemmet

Emne: «Når uttrykket gjør inntrykk» – sykepleieres fortellinger om møter med alvorlig syke i hjemmet-artikkel av stipendiat Siri A. Devik publisert i International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 2013.

«When expressions make impressions» – Nurses` narratives about meeting severely ill patients in home nursing care: A phenomenological- hermeneutic approach to understanding.

International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 2013, 8: 21880-http://dx.doi.org/10.3402/qhw.v8i0.21880

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3800125/

Bakgrunn

Møtet med alvorlig syke personer som bor i eget hjem kan vekke sterke følelser og innebære etiske utfordringer hos sykepleiere i hjemmetjenesten. Hjemmet som omsorgsarena representerer autonomi, trygghet og økt generell livskvalitet for den som behøver omsorg. Hjemmet representerer også en ukrenkelig og tett relasjonell arena for sykepleierne som skal bistå med omsorg. Sykepleieres evne til å etablere en relasjon til pasientene, håndtere sine egne følelser og leve seg inn in pasientens situasjon er grunnleggende for å kunne yte omsorg med høy kvalitet. I palliativ omsorg er denne evnen en forutsetning om man skal oppnå mening og verdighet hos den som er syk og hans/hennes familie.

Sykepleieforskning omkring omsorgsrelasjonen har hovedsakelig vært opptatt av psykologiske attributter hos sykepleieren (for eksempel evne til å lytte, evne til tilstedeværelse), og mindre vekt er lagt på personlige og kontekstuelle forhold. Man vet lite om hjemmesykepleierens kontekst.

Hensikt

Hensikten i denne studien var å belyse og tolke hva det innebærer for hjemmesykepleiere å møte uttrykk hos alvorlig syke personer.

Metode og deltakere

Metoden var kvalitativ, der deltakernes livsverden ble åpnet via kvalitative, narrative intervju. Ti sykepleiere (6 kvinner og 4 menn) som alle jobbet i hjemmetjenesten ble bedt om å fortelle om møter med alvorlig syke pasienter som de hadde blitt berørt av. De ble bedt om å fortelle om møter som hadde berørt dem både positivt og negativt. Intervjutekstene ble analyser ved hjelp av en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming inspirert av Paul Ricoeur.

Funn

Fire tema (med undertema) belyste hva det innebar for sykepleierne å møte disse pasientuttrykkene: Å være åpen for den andre (sanse sårbarhet/å være empatisk), Å være tilfreds (å føle seg spesiell/å bli stolt på), Å være frustrert (å være skuffet/ å være sint), Å være ambivalent (å være generøs eller reservert).

Pasientutrykk som berørte sykepleierne vekket sterke følelser. Disse inntrykkene «kalte på» sykepleierne og utfordret dem til å la intuitive og ureflekterte følelser få innpass i omsorgen. Å møte den andre innebar også å møte seg selv – egen sårbarhet og menneskelighet. Samtidig som den emosjonelle dimensjonen ble oppfattet som en forutsetning for å etablere en god omsorgsrelasjon, skapte den ambivalens i forhold til egen profesjonalitet.

Konklusjon

Sykepleiernes inntrykk av pasientenes uttrykk bevisstgjorde en svært virksom emosjonell komponent i omsorg. Behovet er stort for å rette mer oppmerksomhet på hvordan den følelsesmessige dimensjonen forstås av sykepleiere og håndteres i utøvelsen av den profesjonelle rollen.