Førsteamanuensis Kari Ingstad og professor Nina Amble slår et slag for en langt større andel fulltidsstillinger i det norske helsevesenet.

Tekst: Kari Ingstad, førsteamanuensis ved Nord universitet / Nina Amble, professor ved Oslo Met–Storbyuniversitetet.

Fremfor å fordele skyld og komme med kontroversielle utsagn, er det på tide at politikere, arbeidsgiverorganisasjoner og sentralt tillitsvalgte blir mer løsningsorienterte og gjør noe med det alle er enige om: etablere en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren.

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter sier i et intervju i Dagens Næringsliv 9. januar at mange kvinner heller vil gå på shoppingsenter enn å jobbe. Vi tolker det slik at hun spesielt sikter til sykepleiere, fordi mange sykepleiere jobber deltid. Det er mulig dette gjelder noen. Andre er imidlertid nødt til å «shoppe» eller jage vakter for å få en lønn å leve av. Vi har også eksempler på sykepleiere som arbeider 50 prosents stilling i sykehus og 50 prosent som flyvertinne for å være sikret 100 prosents stilling. Arbeidet er dårlig organisert og gir mange uforutsigbar arbeidstid og usikker lønn.

De fleste ønsker heltid

I dag sosialiseres ansatte inn i en deltidskultur. Deltid er normalen, og det er deltid som tilbys. Et eksempel illustrerer dette: Under en forelesning for sykepleierstudenter spurte vi hvor mye de ønsket å jobbe når de var ferdig utdannet. Av 60 studenter ønsket 50 å arbeide heltid, 10 ønsket deltid. På spørsmål om hvor mange som trodde de fikk hel stilling når de var ferdigutdannet, var det én person som rakk hånden i været. Allerede før de er ferdig utdannet vet de at de ikke får hel stilling! Situasjonen for helsefagarbeiderne er enda verre. De må ofte ta til takke med enda mindre stillingsprosent.

Skal det etableres en heltidskultur, må ansatte tilbys hele stillinger. Det fordrer at det er heltid som utlyses – uten unntak. Når ansatte tvinges inn i deltidsstillinger, sosialiseres de til å arbeide deltid, og de venner seg til dårlig lønn og et slitsomt arbeidstidsmønster. Slik kan det som i utgangspunktet var ufrivillig deltid, bli mer frivillig senere i yrkeskarrièren, blant annet fordi helsen ikke holder.

Kari Ingstad

Utfordringen helgearbeid

Å bygge heltidskultur innebærer at det må tenkes nytt omkring hvordan man organiserer arbeidstiden. Dagens turnussystem går ikke opp med bare hele stillinger. Og det er her striden ligger. Utfordringen er først og fremst knyttet til helgearbeid. Når ansatte arbeider 7,5 timer lørdag og søndag hver tredje uke, vil ikke turnusen gå opp med bare hele stillinger.

Det kan bety at ansatte må arbeide hyppigere helg for å få en turnus basert på hele stillinger, men det må ikke være slik. Et annet alternativ innebærer langvakter i helgene. Dersom ansatte arbeider 12–14 timer lange vakter, kan man redusere helgehyppigheten til hver fjerde helg. Det er mange måter å organisere turnusen på, slik at arbeidet kan baseres på hele stillinger.

I dagens Turnus-Norge vet vi hva som skal til for å utvikle heltidskultur. Men det er to vesentlige hindre for å komme dit: arbeidstageres vilje til å bidra til å legge en grunnturnus basert på heltid med nok timer i helg og arbeidsgivers vilje til å betale det som trengs for denne turnusen. Det er dette du må ta tak i, Anne-Kari Bratten, om du virkelig ønsker å gjøre noe med kvinners arbeidstidspraksis i helsesektoren. Bra arbeid er spennende arbeid, og det reduserer behovet for shopping både her og der!

​Replikken stod på trykk i Aftenposten 26. januar.