Teknologiske løsninger i egen bolig kan gi funksjonshemmede, eldre og andre hjelpetrengende en bedre, tryggere og mer selvstendig hverdag. Teknologien finnes på markedet, men foreløpig er det få norske kommuner og privatpersoner som har tatt hjelpemidlene i bruk.
Av: Anne Sigrid Haugset
Siden 1990-tallet er det arbeidet aktivt med utvikling av såkalte omsorgsteknologiske løsninger, som kan gjøre hverdagen lettere og tryggere for mennesker med ulike hjelpebehov.
Teknologien finnes i dag, men kunnskapen om bruksområdene og mulighetene den gir er generelt lav. Bare helseadministrasjonssystemer og trygghetsalarmer har i noen grad funnet vegen ut i norske kommuner.
Hva er omsorgsteknologi?
Omsorgsteknologi er IT-baserte løsninger til bruk i omsorgssektoren. Dette omfatter:
· Kroppssensorer som kan fjernovervåke hjerterytme, blodverdier og lungekapasitet, slik at for eksempel lege eller sykepleier kan varsles ved behov
· Smarthusteknologi installert i boligen, som varsler om fallulykker, styrer lys, registrerer åpne/lukkede dører og oppdager glemte kokeplater og vannlekkasjer.
· Sporingsteknologi som varsler geografisk posisjon, til bruk for mennesker med svekket orienteringsevne
· Automatiserte maskiner som løser praktiske oppgaver i hjemmet, for eksempel støvsugerrobot
· Administrative datasystemer som bedrer informasjons- og arbeidsflyten i omsorgstjenestene.
Et tryggere hjem
Til nå er smarthusteknologi prøvd ut i omsorgsboliger og sykeheimer i noen få norske kommuner, mens det er begrenset erfaring med bruk i private boliger.
Systemer som tenner lyset automatisk i det man forlater senga, som slår av strømtilførselen ved langvarig og sterk varmeutvikling over komfyren eller som registrerer om beboeren i leiligheten har falt og blir liggende, kan imidlertid bidra til å oppfylle menneskers ønske om å være selvstendige og bo hjemme i stedet for på en institusjon.
Struktur og effektivitet
For pårørende og helsearbeiderne kan smarthusteknologien gi mer ro og struktur i arbeidet, og gjør det lettere å planlegge dagen. Behovet for nye stillinger innen helse- og omsorgssektoren vil øke i framtida, og det vil være behov for å utnytte arbeidskraften godt.
Bærum kommune startet i 2009 utprøvingen av omsorgsteknologi i form av støvsugerrobot og en trygghetspakke med blant annet fallsensor, sporingsløsning og medisineringsautomat. Trygghetspakken skal tilbys til omsorgsmottakere i kommunen.
Erstatter ikke mennesket
I Stortingsmelding nr 25 (2005-2006) tas det til orde for mer forskning på bruk av omsorgsteknologi. Det pekes også på at teknologi bare kan være et supplement til den menneskelige omsorgen:
Teknologi vil imidlertid aldri kunne erstatte menneskelig kontakt. Det bør derfor legges opp til en teknologiutvikling som gjør at de ansatte kan bruke mer av sin tid på de primære omsorgsoppgavene og mindre til transport, administrasjon, tilsyn og tunge løft. Teknologien kan også bidra til å hindre institusjonalisering, gi brukerne større uavhengighet av hjelpeapparatet og et bedre lokalt medisinsk tilbud.
(Stortingsmelding 25 (2005-2006))
Etiske utfordringer
Bruk av omsorgsteknologi, spesielt passive alarmer som varsler andre når spesielle hendelser inntreffer, skal baseres på enten samtykke eller en lovhjemmel.
Enkelte grupper, for eksempel mennesker med demens, har begrenset evne til å gi sitt samtykke, og dette reiser etiske problemstillinger som det ikke finnes klare svar på i lovverket.
Lenker/kildemateriale:
Klar for eldrebølgen? Omsorgspolitikk og ny teknologi. Teknologirådet 2009. http://www.teknologiradet.no/dm_documents/RTT_versjon_7_til_web_e4t5w.pdf (05.02.2010)
Kostnadseffektiv omsorgsteknologi. Nettstedet sykepleien.no, http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=288769 (05.02.2010)
Mestring, mulighet og mening. Stortingsmelding 25 (2005-2006), (kapittel 9: Bedre samhandling og medisinsk oppfølging). http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20052006/stmeld-nr-25-2005-2006-/9.html?id=200983 (05.02.2010)
Robotstøvsugere. Rapport om velfærdsteknologi i anvendelse. Odense kommune. http://www.ks.no/PageFiles/4565/Velferdsteknologi.pdf (05.02.2010)
Studie av status i bruken av og erfaringer med smarthus i pleie- og omsorgstjenesten. Toril Laberg, Sosial og helsedirektoratet og Eirik Årsand, Nasjonalt senter for telemedisin 2002. http://www.smarthusforum.no/Rapporter/Rapporten%20fra%202002.doc (05.02.2010)
Veileder i smarthusteknologi. Planlegging og drift i kommunale tjenester. Sosial- og helsedirektoratet, deltasenteret. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-1216_1681a.pdf (05.02.2010)
Ønsker mer offensiv holdning til velferdsteknologi. Elmagasinet 8-2009. http://www.hoyre.no//portal/filearchive/velferdsteknologi.pdf (05.02.2010)