Ny stipendiat: Siri Devik

SIRIDEVIK500PX__240Siri Andreassen Devik (f.1971) er ansatt som Ph.D-stipendiat ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge. Devik er senterets andre doktorgradsstipendiat.
Av: Kirsten Lange

Siri Devik skriver følgende om seg selv:

Jeg har grunnutdanning i sykepleie fra Namdal Sykepleierhøgskole fra 1993. Videreutdanning i Veiledning og Konsultasjonsmetodikk(Hint 2005) og i Aldring og eldreomsorg (Hint 2007). Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid (Hint) 2010. Siden 1998 har jeg vært ansatt i Namsos kommune og jobbet i hjemmebasert omsorg(bo og servicesenter og hjemmesykepleie). I kommunen har jeg jobbet som fagsykepleier og deltatt i utforming av Omsorgsplan-2020 og Demensplan-2015.

Eldre mennesker har utgjort største delen av de pasienter jeg har kommet i kontakt med som sykepleier. Det generelle inntrykket er at eldre gjerne er ydmyke og ikke krever så mye på egne vegne. Ofte er det pårørende som melder deres behov. Min mening er at eldre må tildeles større oppmerksomhet i årene som kommer, ikke bare fordi de vil utgjøre en utfordring for velferdssamfunnet, men fordi de vil trenge noen som kan kjempe for deres rettigheter og verdighet.

Hensikten i masteroppgaven var å søke meningsinnhold i den levde erfaring hos enslige eldre med kreft i Distrikts-Norge. Mine funn viste at informantene befant seg i en kompleks situasjon hvor fysiske symptomer og følelser utgjorde en sammensatt lidelse. De ulike dimensjonene; lidelse forårsaket av selve kreftsykdommen, lidelse forårsaket av behandling og pleie, og lidelse knyttet til livssituasjonen forsterket hverandre. Informantenes ressurser samsvarte dårlig med de oppgaver de syntes å være pålagt. Den rurale konteksten påkaller en særskilt oppmerksomhet for å kunne møte disse personene med god omsorg.

I mitt PhD arbeid er formålet å se nærmere på omsorgsbehov og livskvalitet hos hjemmeboende eldre som er rammet av kreft. Studien vil sette søkelys på den sammensatte opplevelse og mestring av sykdom, symptomer, livssituasjon(alder og sosiale faktorer) og den kommunale hjelp som ytes i utkantene. Både kvalitative og kvantitative metoder vil anvendes.

Velferdsteknologi er et annet fagområde jeg er opptatt av. Enkelte hevder at framveksten av teknologiske løsninger og kommunikasjonssystemer tilbyr et helt nytt paradigme for tjenesteyting. For tiden er jeg gang med en systematisk litteraturstudie som ser på hvordan teknologi som kommunikasjonsstøtte kan bidra til mestring av hverdagen og forlenge tiden i eget hjem for eldre brukere i kommunehelsetjenesten.