Status blant kommunene i Nord-Trøndelag er at det generelt er liten tradisjon for kunnskapsbasert tilnærming på faglige utfordringer i praksisfeltet. Det er få som kjenner til hvordan kunnskap innhentes, vurderes og omsettes i praksis. Å holde seg faglig oppdatert med stadig ny kunnskap og stor mengde av informasjon stiller krav til de ansatte i kommunene. Det kan være vanskelig å vite hvordan forskningskunnskap skal innhentes, vurderes og omsettes i praksis.

Kunnskapsbasert praksis innebærer å bruke forskningsbasert kunnskap sammen med erfaringskunnskap og brukerkunnskap. Kunnskapsbasert praksis må derfor ikke bare forstås som forskningskunnskap. Det omfatter også helse- og omsorgsarbeiderens erfaringskunnskap, også kalt praksiskunnskap. I tillegg skal kunnskapsbasert praksis inkludere brukerens kunnskaper og ønsker. Sett fra hjelpemottakeres ståsted er dette viktig for den som er i behov av helse- og omsorgshjelp. Dette fremkom også i en forskningsstudie gjennomført av Moe, Hellzen og Enmarker(HINT) som bygger på samtaler med hjemmeboende kronisk syke eldre i Nord-Trøndelag.

Forskning viser videre at dårlig lederstøtte, den enkelte ansattes prioritering av tid, samt tilgang og ferdigheter i IKT teknologi kan være et hinder for å skape kunnskapsbasert praksis.

Det er et mål at all fagutøvelse skal være bygd på aktuell kunnskap. Derfor har Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT)/Senter for omsorgsforskning Midt-Norge (SOF) og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med KS utviklet et studium i kunnskapsbasert praksis.

Det er nylig avholdt oppstartsamling for deltagerne i kurset. Resten av studiet vil være nettbasert ved bruk av kommunikasjonssystemet Lync som lar lærere og studenter snakke og samarbeide med hverandre via nettet. Dette bidrar til at studiet lar seg gjennomføre uavhengig av hvor studenten bor, samt at studiet kan kombineres med jobb. For å lykkes i å etablere en kultur på arbeidsplassen for kunnskapsbasert praksis gjennomfører nå flere studenter fra samme kommune studiet i fellesskap. I tillegg er det viktig med god lederforankring.

Kompetanseløftet 2015 er et satsningsområde som startet i 2006 med «omsorgsplan 2015.» Denne satsingen videreføres gjennom St. meld. 29 (2012-2013) – «Morgendagens omsorg». St. meld. 29 fremhever at omsorgstjenestens eget kunnskapsgrunnlag skal styrkes gjennom forskning og kunnskapsspredning.

St. melding 13 (2011-2012) – «Utdanning for velferd» fremhever at alle helse- og velferdstjenestene skal ha som mål å utvikle mer kunnskapsbaserte tjenester og heve kvaliteten gjennom økt bruk av forskning. Helse- og omsorgssektoren skal være særlig opptatt av forskning som støtter arbeidet med utformingen av framtidens tjenester i tråd med Samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen har ført til at mer ansvar for helsetjenester er forskjøvet fra helseforetak til kommuner. Dette har ført til endrede – og økte kompetansekrav i kommunehelsetjenesten.

Kommuner og helseforetak har gjennom tjenesteavtale 7, avtalt å bidra til at den totale helse- og omsorgstjenesten i fylket skal ha et samlet fokus på behovene for utdanning og forskning både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Kommunene og Helse Nord- Trøndelag HF skal samle sitt fokus gjennom etablering av et felles samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon som skal bestå av lokale utdanningsinstitusjoner og representanter for praksisfeltet i sykehus og kommuner. Formålet til organet er å utvikle nødvendig kompetanse og forskningsbasert kunnskap til å realisere intensjonene i velferdsreformene, og styrke kvaliteten i helse-, velferds- og omsorgstilbudet til befolkningen i Nord- Trøndelag.

Det lokale samarbeidsorganet i fylket skal henge sammen med det Midt- Norske samarbeidsutvalget for utdanning og forskning, ved at etterspurte utdanninger og forskning som ikke kan løses av lokale krefter kan sendes som «bestilling» til det regionale organet.

 «HelseOmsorg21» er en ny nasjonal satsing som sikrer en nasjonal strategiprosess. Denne satsingen har som mål å legge grunnlaget for en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon innenfor helse- og omsorgsområdet. Formålet er å fremme en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk, helse- og omsorgstjenester som kjennetegnes av høy kvalitet, pasientsikkerhet, brukermedvirkning og effektivitet.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser kurset i kunnskapsbasert praksis som et ledd i oppbygging av kompetanse i kommunene knyttet til kvalitet og tjenesteutvikling. Kommunene fikk en ny oppgave som «medvirker til og tilrettelegger for forskning» gjennom  Helse- og omsorgstjenesteloven. Studiet skal bidra til å gjøre kommunene mer bevisste på denne nye rollen.

Etter den første studiegjennomføringen i kunnskapsbasert praksis vil HiNT/SOF sammen med Fylkesmannen gjøre en evaluering og vurdere om dette er et av flere riktig virkemiddel for å løfte kompetanse og kvalitet innen helse- og omsorgstjenestene i Nord-Trøndelag. Dette vil være med og avgjøre om studiet skal tilbys til flere studenter i Nord- Trøndelag.

Skrevet av

• Professor/forsker ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge/Hint , Ingela Enmarker
• Førsteamanuensis /forsker ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge/Hint, Aud Moe
• Spesialrådgiver samhandling hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Torgeir Skevik
• Daglig leder ved Senter for omsorgsforskning Midt-Norge/Hint, Kirsten Lange