Mer skilpaddeforskning og standardisering i eldreomsorgen

Professor Ingela Enmarker vil ha en mer forskningsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten. Her slår hun et slag for standardisering og langsom forskning.

Samhandlingsreformen har ført til at pasientene kommer raskere ut fra sykehuset og dermed er sykere når sykehjemmene og hjemmesykepleien overtar. Omsorgsarbeiderne har fått en langt mer kompleks hverdag.

En forespørsel blant drøyt 30 helse- og omsorgsarbeiderne i 10 kommuner i Trøndelag viste at ingen utførte arbeidet sitt ut fra forskningsbasert kunnskap.

Det betyr at selv om det finnes gode måter å forebygge liggesår på, måter å forebygge urinveisinfeksjon på, måter å kartlegge smerte på hos pasienter med demens, måter å bruke kateter på som minsker faren for infeksjon, eller hjelpemidler som bidrar til at pasientene kan bo lengre hjemme, så blir ikke disse alternativene tatt i bruk, ganske enkelt fordi man ikke kjenner til dem.

Langsom forskning

Professor Ingela Enmarker ved Senter for omsorgsforskning mener man trenger mer forskning, langsommere forskning og mer standardisering.

– Vi trenger mer forskning fordi mye av praksisen i dag er basert på hva man tror virker, og ikke hva forskningen har vist at gir gode resultater. Dette bør være en langsom forskning fordi for mange variabler gir for diffuse funn, sier hun.

La oss prøve oss på et forenklet eksempel: Hvis en pasient har et vondt liggesår, kan man bestemme seg for noen tiltak som skal gjøre livet lettere for henne. Man forandrer behandlingen av såret, man forandrer kostholdet for at såret skal gro bedre, og hun får økt aktivitet for å bedre blodsirkulasjonen. Det virker! Såret gror og pasienten får det bedre. Vel og bra, men hva gjorde utslaget? Den nye behandlingen, endringen i kostholdet, eller den økte aktiviteten? Man har for mange variabler. Den langsomme forskningen endrer én ting av gangen og dokumenterer effekten.

Her bør det være en standardisering av dokumentasjonen mener Enmarker. Det store antallet pasienter og omsorgsarbeidere, gir store muligheter for forskning, forsøk, undersøkelser og testing, men hvis resultatene skal være til å stole på må alle gjøre det samme og dokumentere på samme måte.

Enmarker ønsker seg dessuten en standardisering av rutinene.

Standardisering

– Når noe har dokumentert effekt vil man gjerne innføre det som en endring av praksisen, og her tror jeg en større grad av standardisering kan hjelpe oss. Vi vet at tydelighet beholder personalet. Tydelige rutiner bidrar til både trygghet og sikkerhet for pasienter og personale. Arbeidsplasser med tydelige rutiner er ofte gode arbeidsplasser; vi er ikke like, men vi gjør ting likt, sier professor Ingela Enmarker ved Senter for omsorgsforskning.