Dialogkafeer og refleksjonsgrupper som et virkemiddel i kontinuerlig forbedringsarbeid i hjemmetjenestene?

Bakgrunn:

Utviklingssenter for hjemmetjenester og sykehjem er etablert i fylkene som en videreføring av systematisk utvikling av sykehjemssektorene som startet gjennom etablering av undervisningssykehjem på 90-tallet (Kirkevold, 2008). Denne etableringen skal bidra til å heve det faglige nivået på tjenesten og være en pådriver for kunnskap og kvalitet i tjenestene gjennom bl.a. å tilrettelegge for utviklingsprosjekter, legge til rette for kompetanseutvikling for personalet, for forskningsaktivitet i omsorgstjenesten og å sørge for gode og tilgjengelige praksisstudieplasser for studenter og elever (Helsedirektoratet, 2010).

HT- Nørve i Ålesund kommune har fått tildelt rollen som utviklingssenter i hjemmetjenester og har på bakgrunn av dette et mål om å legge til rette for gode læringsarenaer for ansatte gjennom å stimulere til faglig vekst og utvikling. Å bli en ”lærende organisasjon” (Senge, 1999) er slik et uttrykt ønske.

Å styrke medarbeidernes evne til å oppdage muligheter til endring og bedring av praksis (forbedringskunnskap) er sentralt i dette arbeidet. For å skape forbedringer er bevissthet om egen praksis (erfaringskunnskap), kunnskap om brukeres situasjon og erfaring (brukerkunnskap) og kunnskap som kommer fra fag- og forskning nødvendig. Disse kunnskapsformene utgjør til sammen kunnskapsbasert praksis (Nortvedt, 2007), som alt arbeid for og med brukere skal bygge på.

Kreativ dialog blir framhevet som en viktig faktor for å utvikle organisasjoners evne til å ta til seg ny kunnskap (Aase & Wiig, 2005) og for å fremme endring er det nødvendig å skape deltakelse og eierskap til produktet (Stensaker, Falkenberg, & Gronhaug, 2008). Verktøy som fremmer en slik dialog kan være dialogkafé og refleksjonsgrupper. Dialogkafé er en enkel metode for å bringe mennesker sammen om viktige spørsmål og basert på den forutsetning at mennesker har evne til å arbeide sammen uansett hvem de er (Brown & Isaacs, 2005). Den stimulerer til samtaler og refleksjon om felles problemstilling eller tema. Kafé begrepet er valgt for å legge vekt på samtalens uformelle stil og fravær av prestasjon – for i størst mulig grad å skape likeverdig deltakelse mellom medlemmene som inngår i gruppen.

Refleksjonsgruppene er et redskap for å få fram personalets erfaringer, gjøre ”taus kunnskap” (Schön, 1987) tydelig og å skape bevissthet om behov for endring (Gjerberg & Amble, 2009) og slik være en arena for lærende praksisfelleskap (Kunnskapssenteret, 2010). Gruppene kan stimulere til erfaringsutveksling omkring vesentlige spørsmål fra deltakernes hverdagspraksis, få tydelig fram hvilke utfordringer enheten står over for og hvilke endringer de ønsker å arbeide seg fram til gjennom bl.a. valg av kvalitetsindikatorer, og slik sikre kontinuerlig forbedring av tjenestene (Helsedirektoratet, 2005).

Skal denne type intervensjon ha effekt er det svært viktig at det er en nær sammenheng mellom daglig drift og at det blir skapt en tjenlig infrastruktur som fremmer endringsprosesser (Bratsberg & Haugdahl, 2010). Nær kontakt mellom ledelse og ledere av refleksjonsgruppene er derfor nødvendig.

Mål:

Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om personalets og ledernes erfaringer med dialogkafeer og refleksjonsgrupper som redskap og et ledd i kontinuerlig forbedringsarbeid i hjemmetjenesten.

Metode:

Studien vil benytte åpne kvalitative spørreskjema og spørreskjema med lukkede svaralternativ i tillegg til kvalitative intervju med ledere og medarbeidere i organisasjonen. Det vil også bli ført korte referat fra refleksjonsgruppene, og dokumentasjon av konkrete endringer/tiltak/forbedringer i enheten. To fokusgruppeintervju med personalet høst 10, høst 11 og høst 12. Fokus på relasjon, læring og konflikt i virksomheten. 6 individuelle intervju med deltakere fra refleksjonsgruppene.

Prosjektperiode:

Høst 2010 – 01.01.13

Finansiering:

Samhandlingsmidler Høgskolen i Ålesund, Møre- og Romsdal fylke, Senter for Omsorgsforskning Midt- Norge

Prosjektleder og deltagere:

Prosjektleder: Rigmor Einang Alnes. Prosjektmedarbeidere: Høgskolelektor Bente Skagøy, høgskolelektor Sølvi Røsvik Vågen, høgskolelektor May Helen Midtbust, prosjektleder USHT-Ålesund, Brit Krøvel

Veileder: 1.ammanuensis Kirsti Skovdahl, 1. amanuensis Hildfrid Brattås

Lenker:

Bratsberg, G. H., & Haugdahl, H. S. (2010). Opplæring i kunnskapshåndtering – nytter det? Sykepleien Forskning, 3(5), 192-199.

Brown, J., & Isaacs, D. (2005). The World Café: Shaping Our Futures

Through Conversations That Matter

Berrett Koehler’s Author Video.

Gjerberg, E., & Amble, N. (2009). Pleie- og omsorgssektoren som lærende organisasjon. Sykepleien Forskning, 1(4), 36 – 42.

Hauen, F. v., Strandgaard, V., & Kastberg, B. (1995). Den lærende organisation: om evnen til at skabe kollektiv forandring. København: Industriens Forlag.

Helsedirektoratet. (2005). .. og bedre skal det bli! – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005-2015), Veileder (Vol. IS-1162). Oslo.

Helsedirektoratet. (2010). Utvikling gjennom kunnskap Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Overordnet strategi 2011-2015 (Vol. IS-1858). Oslo: Helsedirektoratet.

Kirkevold, M. (2008). The Norwegian teaching home program: developing a model for systematic practice development in the nursing home sector. International Journal of Older People Nursing, 3(4), 282-286.

Kunnskapssenteret. (2010). Vurdering av elementer som kan inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten.

Nolan, M., Davies, S., Brown, J., Wilkinson, A., Warnes, T., McKee, K., et al. (2008). The role of education and training in achieving changes in care homes: a literature review. Journal of Research in Nursing, 13(5), 411-433.

Nortvedt, M. W. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund.

Plesk, P., & Garret, S. (2005). Kartlegging av kulturelle mønstre i organisasjonen. from

http://www.ogbedreskaldetbli.no/237/Kartlegging_av_kulturelle_monstre_i_organisasjonen.pdf

Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner. San Francisco: Jossey-Bass.

Senge, P. M. (1999). Den femte disiplin: kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets bokforl.

Stensaker, I., Falkenberg, J., & Gronhaug, K. (2008). Implementation Activities and Organizational Sensemaking. Journal of Applied Behavioral Science, 44(2), 162-185.

Aase, K., & Wiig, S. (2005). Ein lærande organisasjon – kva må til? In Tilsynsmelding (Ed.). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet