Smednes trivselsgård as har forespurt Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge (SOF) om sentret kan lage en plan og gjennomføre oppdrag med følgende formål og datasamling:

Formål:

Videreutvikling av smertekartleggingsverktøy som benyttes i AFEM rehabilitering.

Metode:

Kartleggingsundersøkelse med spørreskjema, og kvalitativ intervjustudie for å få et mer helhetlig bilde av smerteopplevelser før og etter AFEM rehabilitering.

Helse Midt-Norge (HMN) knytter forskning og utvikling til oppdrag under ordningen Raskere tilbake. Smednes trivselsgård as har under denne ordningen oppdrag om AFEM rehabilitering. AFEM rehabilitering er et opplegg med fire ukers rehabiliteringsopphold på institusjonen, samt oppfølgingsdager etter tre og seks måneder og ett år. AFEM står for «ansvar for egen mestring». Målgruppe er personer med mild psykisk lidelse, smerter og utmatting (kronisk fatigue). Målet er rehabilitering til aktivt liv og arbeid.

SOF har i 2012 på oppdrag for Smednes trivselsgård as gjennomført helse- og funksjonskartlegging med Coop-Wonca som instrument. Kartleggingen ble gjennomført før, ved avslutning og tre måneder etter fire uker AFEM rehabiliteringsopphold. Kartleggingen ble sammenlignet med resultater hos personer som er i arbeid (Brataas og Thorsnes 2013). Resultatene viste at helse og funksjon før oppstart av rehabiliteringen var signifikant lavere enn hos sammenligningsgruppen. Helse og funksjon var høynet etter fire uker rehabilitering. Etter gjennomført rehabiliteringsopphold og tre måneder senere var det ingen statistisk signifikant forskjell på funksjon og helse hos rehabiliteringsdeltakere og sammenligningsgruppe. Prosjektet var et pilotarbeid, og resultater må vurderes på det grunnlaget (op.cit.). Resultatene kan likevel gi grunnlag for å anta at deltakelse på rehabiliteringsopplegget har positive effekter på helse og funksjon.

En tidligere undersøkelse om AFEM rehabilitering har og vist tendens til reduksjon på smerter, målt med SF36v2 (Brataas og Evensen 2006). Hva menes med termen «smerte»? Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevskade, eller beskrevet som slik skade (International Association for the Study of Pain (IASP) 2008). Smerte er en universell, men også en personlig opplevelse. Smerte er universell i den forstand at de fleste har en eller flere ganger opplevd smerte, men personlig i den forstand at det er bare den som opplever smerte som kjenner smertens karakter og intensitet. IASP påpeker også at smerte er et sammensatt fenomen som inneholder både en sensorisk komponent (sanselig) og en emosjonell komponent. I tillegg har den også en kognitiv komponent, personens evne til å forstå og tolke smerteopplevelsen. AFEM rehabilitering er ikke rettet inn mot behandling av sykdom eller skade på kroppsfunksjoner eller kroppsstrukturer. AFEM rehabilitering benytter psykoedukativ, kognitiv metodikk i rehabiliteringsopplegget (Evensen, Brataas og Landstad 2010; Brataas og Evensen 2006). Man arbeider følgelig med metoder for å oppdage, få kunnskap om og endre måten å forholde seg, kognitivt og emosjonelt, til smerte; jfr. metode beskrevet av Jensen (2002). Som et ledd i AFEM rehabiliteringsopplegget benytter institusjonen smertekart og et internt utviklet verktøy for kognitiv smertetesting og smertehåndtering. Verktøyene benyttes for enkeltindivider, både for å få tallverdier og en illustrasjon om smerteopplevelsen. Rehabiliteringspersonelet bruker kartleggingen i samtale med den som rehabiliteres, både ved oppstart og ved avslutning. Deltaker og personale bruker smertekartet i vurdering om opplevelser av smertetilstander er endret undervegs fra oppstarten av rehabiliteringen og til avslutningen på fire uker rehabiliteringsopphold. Kartleggingen fungerer mao som et ledd i problemidentifisering og oppfølging og resultatvurdering for den enkelte pasient. Smednes trivselsgård as ønsker å videreutvikle smertekartleggingsverktøy.

Smerter antas å være et økende problem i befolkningen. Rustøen m.fl. (2004) har gjennomført en populasjonsstudie for å fastsette forekomst av kroniske smerter i den norske befolkningen og få kunnskap om smertens karakter og om demografiske forskjeller. Man fant at kroniske smerter er et problem i befolkningen, og at kronisk lidelse predikerer smerte (op.cit.). En kartlegging av prevalens på smerter i Europa har også vist at 19% (svarprosent 48) rapporterte om å ha hatt smerter i løpet av de siste seks måneder (Breivik m.fl. 2006). En review om forskning på smerter hos personer med mild mental lidelse gir dessuten indikasjon om høye kostnader mht kostnader slik lidelse medfører (Boumeister, Knecht og Hutter 2012). I hvor stor utstrekning og på hvilke måter opplever deltakere på AFEM rehabilitering smerter ved innkomst, og endres smerteopplevelsen etter fire ukers rehabilitering? Hva betyr smerter for deres opplevelse av helse, funksjon og livskvalitet?

På AFEM rehabilitering benyttes egne smertekartleggingsverktøy, og institusjonen ønsker kunnskap om hvordan disse verktøyene fungerer.

Metode

Følgestudie om smerter før og etter rehabilitering. For å få kunnskap om hvordan det interne kartleggingsverktøyet på AFEM rehabilitering fungerer, vil vi vurdere resultater fra deres interne kartlegging opp mot kartlegging hvor man benytter smertekartleggingsverktøy som er anerkjent og benyttet i forskningsøyemed. Vi vil dessuten innhente kvalitativ informasjon fra noen deltakere om erfaring og opplevelse av smerter før, under og etter rehabilitering, og informasjon om hvordan deltakere har opplever bruken av smertekartleggingsverktøyene som benyttes på opplegget. Som resultatmåling vil vi måle helserelatert livskvalitet og sammenheng med smerter ved oppstart og avslutning på rehabiliteringsopplegget. Resultater fra internt kartleggingsverktøy på AFEM rehabilitering og resultater fra kartlegging ved bruk av spørreskjema som benyttes i forskningsøyemed vil bli sammenlignet. Analysen kan si noe om hva verktøyene som benyttes på AFEM gir av informasjon, og en sammenligning opp mot hva andre verktøy gir. Dette kan gi Smednes grunnlag for å vurdere sin kartleggingspraksis.

Utvalg og utvelgelse

Alle deltakere på AFEM rehabilitering fom 01. april 2013 og ut 2013. Det antas å omfatte omtrent 40 deltakere. Deltakere er voksne sykmeldte personer i arbeidslivsalder som er henvist til AFEM rehabilitering på grunn av mild psykisk lidelse, kroniske smerter og/eller fatigue. Deltakere er i arbeidslivsalder, 18 – 67 år og av begge kjønn.

Utvalg for samtale (kvalitativt intervju): Seks til åtte deltakere på AFEM rehabilitering. Inklusjon: Det er relevant for kunnskapsgenereringen at tre deltakere med svært stor utbredelse av smerter ved innkomst inkluderes i intervjudelen og at tre deltakere med moderate til mindre smerte ved oppstart inkluderes. Utvelgelsen vil i tillegg være tilfeldig i den forstand at de som velges avslutter AFEM rehabilitering når forskergruppen ut fra sin arbeidsplan kan reise til Smednes og gjennomføre intervjuene.

Daglig leder ved Smednes trivselsgård as foretar muntlig informasjon om undersøkelsen. Han deler ut informasjonsskriv fra forskere samt svarskjema om samtykke til å delta (Vedlegg). Informasjonsskrivet gir informasjon om prosjektets formål, hva som forventes av deltakere og hvordan informasjonen fra deltakere blir lagret og behandlet. Det informeres om frivillighet og at det ikke har noen konsekvenser for vedkommende om man ikke ønsker å delta. Svarslippen oppbevares nedlåst på Smednes trivselsgård as i prosjektperioden.

Daglig leder ved Smednes trivselsgård as distribuerer spørreskjemaer til deltakerne og samler inn svarskjema og opplysningene om kjønn og alder, og merker skjemaene med 1. eller 2. eller 3. måling, og nummer som betegnelse på hver deltaker i stedet for navn. Dette for å kunne sammenligne svar fra oppstart av AFEM med svar ved avslutning av rehabiliteringsoppholdet samt tre måneder senere (helse, funksjon og livskvalitetsmåling). Daglig leder har taushetsplikt i henhold til Forvaltningsloven § 13 og Helsepersonelloven § 21. Kun daglig leder vil ved nummerering ha muligheter til å kople opplysninger tilbake til en bestemt person. Alle opplysninger som samles inn blir behandlet med taushetsplikt. Skjemaene oppbevares forsvarlig nedlåst ved Smednes trivselsgård as i prosjektperioden. Prosjektperioden varer frem til og med 1. april 2014.

Kartleggingsverktøy, databehandling og analyse

Det benyttes følgende kartleggingsverktøy:

Verktøy for smertekartlegging som benyttes i AFEM rehabilitering benyttes i kartlegging ved oppstart og avslutning av AFEM rehabilitering

Spørreskjema:

Coop-Wonca kartlegging av helse og funksjon benyttes ved oppstart og avslutning av rehabiliteringsopphold og på oppfølging tre måneder etter rehabiliteringsoppholdet (Vedlegg).

SF36v2 benyttes på tilsvarende tre målepunkter. Modell for SF 36 er vedlagt. (Det er søkt Quality Health Metrichs om tillatelse til å benytte inntil 120 skjema) (Skjema kan ettersendes når tillatelse er gitt)

Brief Pain Inventory (BPI). Skjema er mye benyttet til kartlegging på kreftsmerter, og er internasjonalt validert (Zeng m.fl. 2011). Det finnes i norsk oversettelse; jfr. vedlegg. Det vil bli bedt om tillatelse til bruk av skjemaet.

Intervjuguide

• Vil du fortelle om hvordan du opplever hverdagen din?
• Vil du fortelle om din opplevelse av smerter og hvordan den har utviklet seg fra før rehabilitering og til i dag?
• På AFEM benyttet de noen kartleggingsverktøys som finnes i kartleggingsmappa di. Hva tenker du om denne kartleggingen?
• Har kartleggingen hatt noen betydning for din rehabiliteringsprosess? Hvordan har den i så fall hatt betydning?
• Mener du at Smednes kartla din smerte slik som du opplevde den? Er det noe du vil foreslå at de kunne gjøre annerledes?
• Har du og personalet benyttet smertekartlegginga underveis i din rehabilitering?
• I så fall hvordan, og hadde det noen betydning for din rehabilitering, slik du ser det?
• Har du forslag til andre måter å benytte kartleggingsverktøyet på?

Kvalitative intervjuer analyseres med tematisk innholdsanalyse om smerteopplevelse, oppdaging og læring om egen smertehåndtering.

Prosjektgruppen vil benytte beskrivende statistikk og gjøre statistiske analyser av avidentifiserte besvarte spørreskjema og AFEM kartleggingsverktøy, der deltakere er betegnet med nummer i stedet for navn. Funn diskuteres i lys av forskningsspørsmål, teori og empiri på feltet, samt utvalgsstørrelse og metodebegrensninger.

Resultater formidles i rapport, vitenskapelig artikkel og aktuelle konferanser o.l. fora.

Prosjektgruppen består av Hildfrid V. Brataas, Aud Moe og Karin Torvik, alle PhD/forskere ved Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge.

Litteratur

Boumeister H, Knecht A, Hutter N (2012) Direct and indirect costs in persons with chronic back pain and comorbid mental disorders—A systematic review. Journal of Psychosomatic Research; 73(2): 79-85. http://dx.doi.org/10.1016/j.jpsychores.2012.05.008,

Brataas HV, Thorsnes SL (2013) Coop-Wonca kartlegging ved rehabilitering til aktivt liv; helse og funksjon før og etter rehabilitering ved mild psykisk lidelse. Prosjektrapport. HiNT-Rapport 87 /2013. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag. Tilgjengelig på: http://www.nb.no/idtjeneste/URN:NBN:no-bibsys_brage_37170

Brataas HV, Evensen A (2006) Evaluering av AFEM-modell for sosial rehabilitering: psykososial rehabilitering som bro til livskvalitet og mestring i det tverretatlige landskap. (Evaluation of a model of social rehabilitation. Project report.) HiNT-Rapport 34/2006. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Breivik H, Collet B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D (2006) Survey of chronic pain in Europe: Prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain; 10(4): 287-333. http://dx.doi.org/10.1016/j.ejpain.2005.06.009.(http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1090380105000868)

Evensen A, Brataas HV, Landstad B (2010) Individuell læring i psykoedukativ kognitiv rehabilitering. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning; 6, 2: 70-83

Jensen LA (2002) På oppdagelse i egne smerter. Sygeplejersken; (6): 22-29.

Quality Health Metrichs:http://www.qualitymetric.com/WhatWeDo/SFHealthSurveys/SF36v2HealthSurvey/tabid/185/Default.aspx?utm_source=LS+eNews+July+2012&utm_campaign=LS+July+2012+eNews+07.23.12&utm_medium=email

Rustøen T, Wahl AK, Hanestad BR, Lerdal A, Paul S, Miaskowski C (2004) Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. European Journal of Pain; 8(6): 555-565. http://dx.doi.org/10.1016/j.ejpain.2004.02.002,http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S109038010400014X

Zeng L, Chow E, Zhang L, Culleton S, Holden L, Jon F, Khan L, Uy C, Tsao M, Barnes E, Danjoux C, Sahgal A (2011) Analysis of Pain and Interference Patterns With Brief Pain Inventory in Patients With Bone Metastases:A Confirmatory Study. World J Oncol;2(3):123-132