Dokumentasjon i elektronisk pasientjournal er en viktig del av sykepleieres arbeidshverdag. Like fullt viser forskning at sykepleieres journalføring ofte er unøyaktig og ufullstendig, og at fysiske behov hos pasienten gjerne vektlegges i større grad enn andre omsorgsdimensjoner. Hvorfor er det slik? Eli Johanne H. Engen, Siri A. Devik og Rose Mari Olsen prøvde å finne svar på dette i en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Global Qualitative Nursing Research. Gjennom individuelle intervju med sykepleiere i sykehjem og hjemmetjenester fant de at psykisk helse kan oppfattes som et diffust fenomen som det kan være vanskelig å observere, tolke og ha en omforent mening om. Sykepleierne fortalte at de derfor følte seg usikre på hvilke ord og begreper som best kunne beskrive deres observasjoner. I tillegg slet de med å ordlegge seg på en slik måte at dokumentasjonen skulle bli nøyaktig og dekkende – samtidig som det ikke måtte gå på bekostning av taushetsplikt og pasientens verdighet. Studiens funn er relevante for alle helsetjenester og utdanningsinstitusjoner som er opptatt av å forbedre kvaliteten på helsepersonells journalføring. Du kan lese artikkelen i fulltekst her