Det stilles store krav til helsepersonell som har ansvar for forskrivning og håndtering av legemiddelbehandling for brukere av de kommunale hjemmetjenestene. På grunn av normale aldersforandringer, multisykelighet og bruk av mange medikamenter samtidig er eldre særlig utsatt for legemiddelrelaterte problemer. Et av de viktigste tiltakene for å forebygge skade og uheldige hendelser er legemiddelgjennomgang i tverrfaglig samarbeid mellom lege, sykepleier og farmasøyt. En publisert studie av Siri Andreassen Devik, Johanne Alteren og Rose Mari Olsen viser imidlertid at det tverrfaglige samarbeidet ikke alltid er like enkelt. Studien viste at hjemmesykepleiere erfarer å ha kunnskap og vilje, men følelse av maktesløshet og liten myndighet i tverrfaglig legemiddelgjennomgang for hjemmeboende eldre. Sykepleiernes kunnskap og gode intensjoner om forbedring møtte motstand i den tverrfaglige samhandlingen, og deres rolle i forbedringsarbeidet ble i realiteten ensom og uten myndighet. Det faglige og moralske ansvaret kunne oppleves som underkjent i samhandling med legen, og ofte ble ansvaret redusert til en koordinering som heller ikke nødvendigvis var ønsket av sykepleierne. Samhandlingen med farmasøyten erfarte de som mer likeverdig; den gav opplevelsen av at den enes kunnskap komplementerte den andres.

Studien er publisert i antologien God helse – Kunnskap for framtidens kommunehelsetjeneste, og er åpent tilgjengelig her.